Da Arne Korsbakken startet i 1976, var badet et lite rom med få valg og enda færre ambisjoner. I dag diskuterer vi tresorter, former, farger, lys og armatur på samme måte som resten av interiøret. Hva skjedde på veien?
I 1976 var badet ikke rommet du viste frem.
Det var rommet du trengte.

Et typisk baderom fra 1970-tallet - funksjonelt, med langt færre valg i farger, materialer og løsninger enn i dag.
En servant. Et toalett. En dusj. Ofte et lite rom, med et lite utvalg produkter og en rørlegger som i stor grad bestemte hva som skulle inn.
Badet var mer et rom av nødvendighet. Det var ikke det stedet du viste folk. Da var det gjerne stua som var det store,
sier Arne Korsbakken.
Samme år startet han virksomheten som senere skulle bli Korsbakken Bad.
Femti år senere snakker vi om bad på en helt annen måte. Vi velger møbler etter tresort, armatur etter farge, speil etter form og lys, og forventer at alt skal passe sammen.
Arne har sett hele forvandlingen på nært hold.

Da funksjon var nok
Valgmulighetene på 70-tallet var få.
Det vanlige var togrepskraner på servant og i dusj. Termostatbatterier fantes, men var langt mindre utbredt enn i dag, og de tyske alternativene som fantes var dyre. Sortimentene var små, og kundene hadde ikke de mange designvalgene vi tar for gitt nå.
Det var også en helt annen maktbalanse i baderommet.
Det var rørleggeren som bestemte. Og han hadde heller ikke mye valg,
fortalte Arne i intervjuet.
Korsbakken startet blant annet med svenske armaturer. En viktig del av jobben var derfor ikke bare å selge et nytt produkt, men å forklare hvorfor forbrukeren skulle ønske seg det.
Allerede i 1977 gjorde selskapet noe som sier mye om både tiden og måten Arne tenkte på.
De kjøpte en helside i Aftenposten.
På bildet sto en mann som ble skåldet i dusjen.
Poenget var å forklare hva et termostatbatteri kunne gjøre: holde temperaturen stabil og gi en mer behagelig dusj.
I dag er det vanskelig å forestille seg at dette trengte en forklaring.
Den gangen var det nettopp det som måtte til.

Budskapet i annonsene var ikke et nytt design, men en helt ny trygghet i dusjen.
Så begynte vi å bry oss om hvordan badet så ut
Forandringen kom ikke på én gang.
Arne peker på begynnelsen av 2000-tallet som perioden da badet for alvor begynte å få en annen plass i hjemmet.
Vi reiste mer. Vi bodde på hoteller og spa. Vi så hvordan bad kunne se ut andre steder. Inspirasjonen utenfra begynte å påvirke det vi ønsket oss hjemme.
Og sakte sluttet badet å være et rom som bare skulle løse noen praktiske oppgaver.
Det skulle også være fint.
Forskjellen blir ekstra tydelig når Arne ser på hva Korsbakken faktisk har solgt.
For rundt 10-12 år siden var omtrent 90 prosent av baderomsmøblene de solgte hvite.
I dag er hvitt under ti prosent.
Folk tok ikke sjansen,
sier Arne om tiden da hvitt dominerte.
Nå går langt mer av salget i trestruktur og nordiske tresorter. Den mest solgte serien deres har ifølge Arne fronter i finér og håndtak i heltre.
Det er en ganske voldsom endring på litt over et tiår.
Badet har fått det resten av hjemmet har hatt lenge: mote.
Fra ett møbel til hundre valg

Trestruktur, varme toner og rene former. Slik ser det mest solgte ut i dag, femti år etter at hvitt var det trygge valget.
Samtidig har baderommet blitt langt mer spesialisert.
Tidligere kunne man snakke om «et baderomsmøbel» som én enhet. Møbel, servant, speil og skap hørte sammen.
I dag er speil en egen kategori. Servanter en annen. Speilskap får egne spesialiserte leverandører. Designene skifter, formene skifter og kunden forventer langt flere valgmuligheter.
Arne forteller at Korsbakken kan bytte ut fire-fem speildesign i løpet av et år.
Det høres kanskje ut som en liten detalj.
Men det sier mye om hvor raskt badet nå beveger seg.
Utfordringen er at flere valg ikke nødvendigvis gjør det enklere å velge.
Arne beskriver hvordan butikker kunne vise frem 15 kraner, ti toaletter og en lang rekke møbler og være stolte av det enorme utvalget.
Så sto kunden igjen med spørsmålet:
Hva passer egentlig sammen?
Kunden ble fullstendig forvirret. Det stemte dårlig med at folk egentlig ønsket seg en ferdig idé,
sier han.
"Hva slags bad har du?"
Det spørsmålet ble etter hvert viktig for Korsbakken.
For mens kjøkkenet lenge hadde sterke merkevarer, var badet annerledes.
Du kunne fortelle at du hadde kjøpt et Sigdal-, Tvis- eller Norema-kjøkken.
Men hva svarte du hvis noen spurte hvilket bad du hadde?

Dempede farger, naturmaterialer og rolige linjer. Et bad satt sammen for å høre sammen, ikke plukket fra sju fabrikater.
Arnes svar er ganske treffende:
Det visste man ikke. Rørleggeren hadde blandet sju forskjellige fabrikater på det badet. Ingen visste hvilke bad de hadde.
Der ligger også mye av tanken bak det Korsbakken Bad etter hvert skulle bli.
Ikke én fabrikk som lager absolutt alt.
Men én helhet.
En dusjvegg skal kunne passe til kranen. Fargene skal spille sammen. Formene skal høre sammen. Kunden skal slippe å være ekspert på hvem som produserer hver enkelt del for å få et bad som ser riktig ut.
Vi gjør valget enklere,
sier Arne.
Trendene kommer ikke først til Norge

Annonser gjennom flere tiår. Mye av arbeidet har handlet om å forklare nye produkter før folk visste at de ville ha dem.
Å vite hva som kommer, har derfor blitt stadig viktigere.
Arne har i mange år reist på messer i Italia for å følge utviklingen tidlig.
Han beskriver en bevegelse der trender gjerne starter sør i Europa, plukkes opp i Nederland og deretter beveger seg videre mot Norden.
Og badet påvirkes nå av de samme impulsene som resten av interiøret.
Farger. Materialer. Trestruktur. Form.
Det er også derfor utviklingen går raskere enn før.
Det holder ikke lenger å finne ett produkt som fungerer og selge det i tiår.
Kunden følger med.
Selskapet som måtte starte på nytt

Det har heller ikke vært 50 år med jevn vekst.
I 1990 mistet Korsbakken et agentur som sto for rundt 90 prosent av omsetningen.
Selskapet gikk ikke konkurs, men måtte i praksis bygge opp virksomheten på nytt med andre leverandører.
Jeg har opplevd å bygge opp butikken to ganger. Det har vært den største utfordringen,
sier Arne.
Han bruker ikke mye tid på historien.
Det som derimot går igjen når han forteller om de fem tiårene, er behovet for å være villig til å endre seg.
På 90-tallet hadde Korsbakken en nettportal for forhandlere så tidlig at mange av kundene deres ikke engang hadde internett.
Da noen spurte hvor mange som egentlig brukte løsningen, svarte Arne at det ikke var poenget.
Den dagen de andre begynner å ha nettportal, skal vi ha versjon to eller tre.
Det er en ganske presis beskrivelse av hvordan han har forsøkt å drive selskapet.
Litt foran.
Av og til kanskje for tidlig.
Men sjelden stående stille.
Nå bygger vi kranen inn i veggen

Når teknikken forsvinner inn i veggen, er det bare betjeningen igjen å se. Til gjengjeld blir monteringen desto viktigere.
Også i 2026 fortsetter badet å endre seg.
Innbyggingsarmatur er et av områdene Korsbakken opplever sterk vekst innenfor. Kundene ønsker renere uttrykk og færre synlige tekniske elementer.
Samtidig stiller det større krav til montering.
Arne forteller at mange rørleggere fortsatt vil foretrekke en utenpåliggende takdusj. Når armaturen bygges inn i veggen, blir konsekvensene av en eventuell feil annerledes i norske trehus enn i land der det bygges mer i mur.
Derfor jobber Korsbakken med bedre monteringsanvisninger og videoer for å gjøre installasjonen tryggere og enklere.
Men etterspørselen er tydelig.
Kundene vil ha det. Og det fortsetter å vokse,
sier Arne.
Kanskje skal vi også flislegge mindre

Speil med integrert lys har gått fra tilbehør til egen kategori, med design som skiftes ut flere ganger i året.
Når Arne ser fremover, tror han ikke nødvendigvis den største endringen blir ett bestemt produkt.
Det er tempoet.
Motene skifter raskere.
Han ser også en tendens, uten å hevde at han har tall som dokumenterer den, til at flere vurderer andre overflater enn flis på deler av badet.
Våtsonen kan fortsatt flislegges, mens maling, plater eller mikrosement brukes andre steder.
Årsaken er enkel.
Store fliser og sterke fargevalg kan gi et fantastisk bad.
Men når uttrykket først er bygget inn i veggene, er det vanskeligere å endre.
En malt overflate gir større frihet når smaken gjør det samme.
Noe har likevel ikke forandret seg
Etter en lang samtale om alt som er nytt, kommer vi tilbake til det helt grunnleggende.
For hva vil vi egentlig ha fra badet?
På det punktet er 1976 og 2026 ikke så forskjellige.
Vi skal vaske oss.
Pusse tennene.
Gå på toalettet.
Og vi trenger et sted til tingene våre.
Oppbevaring har fulgt badet gjennom hele utviklingen. Fra servantskap og overskap til speilskap, store skuffer, høyskap og dagens speil med integrert lys.
Funksjonene er fortsatt der.
Forskjellen er at vi ikke lenger synes funksjon er nok.
Badet skal også føles som vårt.
Første rom om morgenen. Det siste om kvelden.

Det første rommet du går inn i når dagen begynner, og det siste du forlater om kvelden.
Kanskje er det også derfor badet har fått en annen plass i livet vårt.
Arne snakker om Korsbakkens tanke om å gi kunden «en god opplevelse morgen og kveld».
Badet er ofte det første rommet vi går inn i når dagen begynner.
Og det siste før vi legger oss.
Hvis du kommer inn og tenker at her liker jeg å være, mener han at rommet allerede har gjort noe mer enn å dekke et praktisk behov.
Det er ganske langt fra badet i 1976.
Rommet ingen viste frem.
"Det skal gjøre fysisk vondt"

Men når jeg spør Arne hva han selv er mest stolt av etter 50 år, snakker han overraskende lite om produkter.
Han snakker om medarbeiderne.
Om folk som har jobbet lenge i selskapet. Om kundeservice. Reklamasjoner. Leveranser. Og om å ta det personlig når kunden ikke får det man har lovet.
Hvis en kunde ikke har fått den behandlingen den skal ha, så skal det gjøre fysisk vondt. Det skal være noe som går innover noen.
Den kulturen mener han at selskapet har klart å beholde gjennom 50 år.
Sammen med endringsviljen.
Og kanskje er det først nå, ved jubileet, at størrelsen på det han startet i 1976 blir ordentlig synlig.
Arne forteller at mennesker i dag kan snakke med ham om «Korsbakken» i tredje person.
Som noe eget.
Noe som ikke lenger bare handler om ham.
Det liker han.
Da har man bygget noe som er mye større enn en selv. Og som kan tas videre.
Femti år etter starten er nesten alt rundt det norske badet forandret.
Utvalget. Fargene. Formene. Teknologien. Hvem som bestemmer. Hva vi forventer.
Vannet skal fortsatt inn og ut.
Resten har vi gjort ganske mye med.
6 deler i denne serien
Korsbakken x Bad.no - samarbeid, design og inspirasjon til badet

50 år med norske bad – Korsbakken om hvorfor badet ble så viktig
👈Du er herKapittel 18 minutter

Høstens nyheter fra Korsbakken Bad
Kapittel 24 minutter

Iris og Zen: Design med tanke bak detaljene
Kapittel 35 minutter

Novellini: Italiensk håndverk på sitt beste
Kapittel 44 minutter

Hvorfor velge dusjløsninger fra Novellini?
Kapittel 54 minutter

Besøk hos Novellini i Mantova - en liten bit av Italia på Bad.no
Kapittel 64 minutter
Gå til forrigeForrigeGå til nesteNeste
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Badet var først og fremst et funksjonsrom. Utvalget av toaletter, dusjer og armatur var langt mindre enn i dag, og mange bad var små. Togrepskraner var vanlig både ved servant og i dusj.
Arne Korsbakken peker på begynnelsen av 2000-tallet som en periode da utviklingen virkelig skjøt fart. Reiser, hoteller, spa og mer inspirasjon utenfra påvirket hvordan nordmenn begynte å tenke på baderomsinteriør.
Badet har gått fra svært få designvalg til et stort utvalg av farger, materialer, former og produkter. Baderomsmøbler, speil, servanter, armatur og tilbehør velges i større grad som en del av en samlet stil.
Hvitt var tidligere dominerende. Korsbakken solgte for rundt 10-12 år siden cirka 90 prosent hvite baderomsmøbler. I dag utgjør hvitt under ti prosent av deres salg, mens trestruktur og nordiske tresorter har fått en langt større plass.
Korsbakken ser stor interesse for trestruktur, finér og nordiske tresorter. Badet påvirkes i dag av de samme interiørtrendene som resten av boligen, og kundene ønsker flere muligheter til å skape sitt eget uttrykk.
Utvalget er mye større enn før. Speil, servanter, baderomsmøbler, dusjløsninger og armatur er blitt egne produktkategorier med mange varianter. Derfor har helhet og produkter som passer sammen blitt viktigere.
Innbyggingsarmatur betyr at deler av armaturen monteres inne i veggen, slik at mindre av det tekniske er synlig. Korsbakken opplever innbyggingsarmatur som et voksende område, samtidig som løsningen stiller høye krav til riktig montering.
Arne Korsbakken ser en tendens til at noen velger flis i våtsonen og andre overflater på resten av badet. Maling, plater og mikrosement kan gjøre det enklere å endre uttrykket senere. Han understreker samtidig at de fleste fortsatt flislegger badet.
Oppbevaring er fortsatt en grunnleggende del av et godt bad. Løsningene har derimot endret seg fra tradisjonelle servantskap og overskap til større skuffer, høyskap, speilskap og møbler som kombinerer flere funksjoner.
Han tror først og fremst at trendene vil skifte raskere. Det kan øke interessen for løsninger og overflater som gjør badet lettere å forandre, samtidig som ønsket om et personlig og helhetlig baderom fortsetter.








